Skarver (Phalacrocoracidae) er en gruppe med flygedyktige pelikanfugler (Pelecaniformes). Artene har avlange kropper og oftest mørke farger. De eter fisk som de dykker etter. I Norge har vi artene storskarv og toppskarv.

Storskarven er en trekkfugl som blir omkring 80–95 centimeter lang. Vingespennet er 130–160 centimeter og fuglen veier rundt 2,5-3 kg. Det grå nebbet, hvor overnebbet er bøyd ned over undernebbets spiss, er gult innerst ved nebbroten. Voksen storskarv har en hvit lårflekk og mangler fjærtopp, slik toppskarven har. Beina er korte og sitter langt bak på kroppen, noe som er typisk for gode dykkere.

De mørke føttene har svømmehud mellom alle fire tær. Baktåen er lang og vender innover. Mellomtåen har tenner som står på rad som på en kam, og yttertåen er lengre enn mellomtåen. Vingene er korte. Stjerten er avrundet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann i motsetninng til andre dykkere som er vannavstøtende. Dette gjør skarven til kanskje havets beste dykker, da den ikke strever med oppdrift fra fjærdrakten. Skarv er funnet i en breiflabbmage på 65 meter dyp, og er observert mens den forfølger en makrellstim. Den er svært sky og endrer retning på mange hundre meters hold om den blir mistenksom.

Den er ca. 90 cm lang, har svart fjærdrakt med blåaktig metallglans, hvit hake og hvitt kinn, fra januar til juni dessuten en stor hvit flekk på utsiden av låret, derav lokalnavnet hvitlåring. Storskarv hekker på begge sider av Nord-Atlanteren og spredt i flere andre verdensdeler. I Norge hekker den langs kysten fra Trøndelag og nordover. Storskarven hekker her i landet på holmer og klipper langs kysten, i motsetning til underarten mellomskarv, som hekker i trær. Koloniruger. Reiret består av tang og kvister. De 3–5 lyseblå eggene ruges av begge kjønn i 28–31 dager. Ungene holder seg i reiret til de er ca. 7 uker gamle. Delvis trekkfugl, norske fugler overvintrer hovedsakelig langs norskekysten. Død i fiskegarn har vært et problem for storskarvbestanden de senere år.

Skarven kan være ganske var for mennesker, men det skal ikke mye kammuflasje til for å lure den. Fra sjøsiden med båt kan du lett nærme deg skarven dersom du ligger under et pledd eller en presening. Utfordringen er at Skarven trives best på lite fremkommelige områder, slik som på skjær og stenger etc. Med litt tålmodighet kan man imidlertid komme ganske nær.

I den siste tiden har jeg fotografert skarv utenfor Runde, og generelt i skjærgården i Herøy. I bildevisningen over finner du en del av skarvebildene jeg har tatt i det siste.

Besøk også gjerne min portfolio, eller velg blant snarveiene i høyre marg på denne siden.

It's only fair to share...